Lars Cuzner’s Russebuss for Voksne

Lars Cuzner’s Russebuss for Voksne

Lars Cuzner’s Russebuss for Voksne er festpolitikk med høy partyfaktor. Tre døgn under valgkampinnspurten 2019 ruller Lars rundt i Oslo’s gater. Alle kan ta del, alle er invitert til rullende vernissage:

https://www.facebook.com/events/2197336797061786/

IMG_7099.jpg

Vi ruller. Kverulerer. Danser. Krangler. Koser oss. I bussen. Vi viser hvordan alle uten stemmerett kan stemme ulovlig å få det til å telle i valg.”

Med stiftelsen av Intelligenspartiet.no bruker Lars lokalvalget i 2019 som ramme fore å promotere det å stemme ulovlig. Han rasjonale bak oppfordringen til ulovligheten er å sitere fra norske lover: ”Det er ikke lov å nekte en person uten stemmerett å avgi en stemmeseddel”. Så langt så vel, men så tar Lars prosjektet opp til, og for mange langt over, den røde streken ved å bruke en halv million av offentlighetens penger på å rulle rundt i Oslos’ gater med en russebuss i millionklassen. Mens han skjenker tilfeldige og gjerne sjanghaiede passasjerer med gratis alkohol. Det er tross alt vernissage. Kontinuerlig og over tre dager helt til det siste stemmelokalet stenger.

Hva ønsker Lars å oppnå med dette mildt sagt grenseløse prosjektet? (Han har også rullet rundt i Brüssel) Hvor blir det av kunsten nå Lars selv sier at et hovedpoeng nettopp er å bruke opp skattebetalernes penger og hele tilskuddet han har fått fra KORO -og diverse andre tilskuddsgivere- på russebuss og gratis alkohol? Her gir han fingeren til kunstkritikkens mest elskede hatsitat: ”hvorfor f... er dette kunst?” Tenker Lars selv at dette er kunst? Uten skamfølelse for sin status som svensk luksusinnvandrer ruller han ufortrødent over konvensjoner og setter seg selv i førersetet for definisjonen av hva kunst kan være. (Å sette seg i det faktiske førersetet gjorde han ikke. Som en forskrekket passasjer sa da Lars gikk rundt i bussen under intens rulling i tett Oslotrafikk: ”Hvem kjører bussen? Det er jo han (og pekte på Lars) som er sjåføren!” Vel, det var Lars selvsagt ikke. For egen bussjåfør på overtids-, helgelønn og nattetakst er del av prosessen med å kjøre budsjettet til bunns.)

IMG_6986.JPG

Russebuss for ulovlig stemmegivning: Et feilet Demokratiseringsprosjekt? Definitivt tenkt som inkluderingsprosjekt. Lars ønsker alle velkomne på bussen, fra alle politiske posisjoner, partitur og oppfatninger, også høyrevridde (han er tross alt nominert som nr. 9 på Alliansens liste, om enn ufrivillig), men gjerne de som ikke er kunstnere. Bussvinduene skal tross alt gi blikkhøyde ut over den estetiserte overklassen. Men gjennom inkluderingsobjektivet blir konseptet noe tåkete. For så vidt prosjektets intensjon er å rette fokus på sløsing for sløsingens skyld (som Lars er rask med å påpeke) så burde bussen som demokratiserings- og inkluderingssymbol erstattes med luksuslimousine der Lars kjører rundt med én og én passasjer mens de skjenkes ned og med ekte champagne, og ikke billig spansk vare. Her setter Lars politisk korrekt kollektivtrafikken foran alt og vil heller inkludere flest mulige i sitt parti av/party med løsgjengere. Og ideen med limousine er nok mest min egen ønskedrøm, en intimestetiserende aften bak velourkledde bildører, gjerne i pastellfarvet pelsinteriør, mens vi to står jublende beruset -og i følge norske trafikklover veldig ulovlig- i takluken - og vinker til gatas lovlydige stemmegivere. De betaler jo tross alt for festen.

Det er mye mer å si om dette prosjektet, kunstens vesen, hva som gjør en god fest, Lars Cuzner, for ikke å glemme sidearrangementet på Khartoum Contemporary Art Center https://www.facebook.com/khartoumcontemporary/ om hvor hardt det er å være araber: https://www.facebook.com/pages/category/Community-Organization/Det-er-hardt-%C3%A5-v%C3%A6re-araber-541154306259571/ (Hovedbudskapet var her å få arabere og innvandrere til å stemme. Tagline var ”ikke la en annen stemme ta valget for deg”.) Men dette innlegget må nå ut før rullingen er over. Ta plass, det anbefales, men for all del ikke spenn sikkerhetsbeltene på. Det skal jo danses.

Under rulling er det fritt frem å føle seg som i den gamle svenske vitsen med to gubber på en benk hvor den ene sier: ”jag är intelligent” og den andre svarer: ”inte jag heller”.

Nå gjør som sagt høy partyfaktor opp for manglende intelligens. Iallfall for den tiden høyt alkoholinntak støyer over de jublende russesangenes høydikt om ”i kveld er det tid for å være hore”, ”skjenke deg med sprit til du er under bordet”, ” Er du tretten, er du med. Når du suger, så gå ned»”. Etc etc

Utenfor Kunstnernes Hus plukker bussen med tre vakre blondiner i hullkorte skjørt. Det går rett inn i Lars’ tvilsomme rasjonale. For, som han ofte siterer, kvinnene fikk stemmerett nettopp fordi de stemte ulovlig! Vel plassert på bussen får kvinnene hvert sitt stettglass fylt opp med rosa cava (det er tross alt vernissage)(nå er vel hver tur med bussen per def vernissage) og sitter der velpleiet og avventende på en langbenk av sort, glinsende lær. Når jeg spør de om kjenner historien bak det å stemme ulovlig så gjør de selvsagt ikke det. Men nikker anerkjennende som Lacanske speil. Selv om alle tre gjennom hans optikk like gjerne kunne egnet som modeller for L’origine du Monde. 

NOBA's Symposium 2019

NOBA's Symposium 2019

0